Fra Gudbrandsdalen til nord-Spania
Det er ikke bare, bare å komme seg fra midt i Gudbrandsdalen til nord i Spania. Vi startet med 06:29 toget fra Ringebu og var inne på Gardermoen 09:04, Flyet skulle gå 12:15, og vi hadde litt ekstra tid, og reisefølget mitt bestemte seg for en rask hårklipp. Muligheten finner du opp trappa rett før utenlandsflygninger.
Landet i Madrid presis kl 16.00 og etter å ha hentet bagasje, samt gjort noen småærend, tok vi Metroen til Chamartin. Her hadde vi en avtale med Gary fra Texas, USA, som var med oss på #dreamteam2nidaros i fjor sommer.
Etter en hyggelig middag med Gary, fant vi fram til busstasjonen vår Estation Sur, og gikk litt forsinket på bussen til San Sebastian. Da vi var framme kl 06.20 neste morgen, hadde vi vært på reisefot i akkurat 24 timer!
Etter ankomst til San Sebastian, spiste vi frokost på en hyggelig kafeteria på busstasjonen. Etter det gikk vi til hotellet og satte fra oss ryggsekkene.
Zarautz til Deba
Etappen fra Zarauzt til Deba startet med en heftig diskusjon: skulle vi følge den opprinnelige Caminoen eller gå på boardwalk’en ved strandkanten de første 4 km. For meg en no-brainer, men reisefølge mitt liker seg best i skogen, og i oppoverbakker. Heldigvis fikk jeg velge, spesielt med tanke på hva som kom senere på dagen.
I Getaria ble det ei lita kaffepause, før vi satte kursen opp mot den opprinnelige Caminoen. Her ligner landskapet og leden mye på den vi har gjennom Gudbrandsdalen, men jeg vil påstå at bakkene er brattere og lengre her. Flott utsikt over havet hele veien.
Deba ligger så bratt i terrenget at de har bygget heis midt i byen, slik at innbyggerne lettere skal komme seg ned til byen og tilbake. Da vi ankom, var det en årlig baskisk festival på gang, noe vi hørte hele natta. På vei ned til Deba er det så bratt at det er satt opp tau og rekkverk til å holde seg i, jeg skalv i beina da jeg kom ned, klarte nesten ikke gå et skritt. Selv om det var en lang og bratt etappe, vil det oppveies av utsikten og det flotte landskapet.
Bilbao til Castro Urdiales
Etter å ha tilbragt to fine roligere dager i Bilbao, var det tid for å komme seg ut på veien igjen. Bilbao har plenty av kultur å vise fram, men mye er stengt på mandager, og mandag var selvfølgelig hviledagen vår. Tirsdag morgen tok vi toget til Portugalete. Det er altfor hard for føttene å gå for mye på asfalt, og en måte å spare de på, er å bruke offentlig transport inn og ut av de største byene. Fra der tok vi bussen til La Arena og begynte å gå der. Den første stranda vi kom til, var et tydelig surfers’ paradise. De lå på rekke og rad ute i vannet og ventet på den perfekte bølgen!
Det er langt flere alternative ruter her enn på noen annen pilegrimsled jeg har vært. Vi valgte den som gikk helt ute ved havet, men høyere opp. Ved Pobema, like etter La Arena, var veien stengt og vi fikk beskjed om den var stengt pga ras. Heldigvis fikk vi kontrabeskjed fra ei gruppe syklister som kunne fortelle at det var tre måneder siden raset, og alt var reparert nå.
Avslutningen på vandringen var gjennom en 800 lang tunnel, for syklister og fotgjengere.
Noja til Somo
Soloppgang sett fra senga – fin måte å starte dagen
Stort sett gikk vandringen i dag på asfaltveier, og det er ikke bra for beina mine så seint i vandringa. Da vi støtte på andre pilegrimer ved Castillo som hadde fått nyss om en buss som gikk til Barayo, hoppa vi på den ideen. Etter Barayo, som er ei kirke og intet annet, gikk vi fem km til til Guirness. Et par pensjonater/kafeer og herberge. Vi fortsatte 3 km på asfaltveier til Galizano. Vi skulle bo på et surfested, med bar og restaurant. Og i og med at det var noen km utenfor sentrum, var det flott å kunne gå i restauranten og bestille middag. Men,nei…… de serverte ikke middag, men de hadde en veldig god frokost…….Enden på visa var at vi fikk låne to sykler for å dro ned til «byen» for å spise middag, og der fikk vi problemet at vi var for tidlig ute. Kjøkkenet åpner ikke før kl 20.00. Vi ville jo helst komme oss tilbake før mørket kom. Det løste seg hos vertshuset tvers over veien. Så fikk vi litt ekstra trim i dag også. Langre beach surf logde er et flott sted, med nye rom, flott bad, og en liten plass uten rommet. Det er også bar på stedet. Men lite personale – vi måtte sette nøkkelen igjen i døra og forlate stedet uten den fantastiske frokosten, kl 08.15. Kanskje pilegrimer og surfere lever i forskjellige tidssoner?
Lørdag morgen, etter en flott frokost hos ei dame som har et sted for surfere som heter ‘HAVE A NICE DAY, eller H.A.N.D.’, gikk vi ned til stranden I Loredo (ca 3 km) vandret barefot i sanda. Det var gått å kjenne sand mellom tærne. De siste to dagene har vi vandret i «Surfer’s Paradise»; det er langt flere surfere enn pilegrimer, men så er det noen av de bedre surfestrendene i Europa vi har gått forbi.
I Somo gikk vi rett opp fra stranden til Hotel Neve, hvor vi fikk et loftsrom i tredje etasje. Så nå ligger her og slapper av, hører på duskregnet og gleder oss til middag kl 20.00.
Soma til Santander – and bye Spain
Siste etappe. Våknet til regn søndag morgen, og bestemte oss for å vente med både frokost og avgang. Det var meldt om bedre vær seinere på dagen. Nydelig ”tostada” med kaffe til frokost, og plutselig hadde regnet tatt ei pause. Vi fikk på regnjakke og sekk og startet nedover mot ferjestedet.
Distansen i dag var ikke lang, ca 700 m! Krysningen av elva/sundet inn til Santander foregår med en forholdsvis liten båt, og det er så grunt at båten må snegle seg fram mellom grunnene. Her må du virkelig være kjent!
Vel over på andre siden i Santander, tok vi farvel med de gule pilene for denne gang, og fulgte GPS opp til hotellet.
Vi hadde fått et kjempetilbud på ei suite på Palacio del Mar, stor stue, stort soverom, stor balkong og bad for 57 euro per natt. Eneste minus er at det ligger litt utenfor sentrum, i et område kalt «El Sardinero”, og det tar ca ti min å gå ned til stranda.
Mens vi ventet på å få rommet vårt, tok vi en tur ned til strandpromenaden. Det var jo perfekte forhold for surfing i går, i hvert fall for de yngste. Lunsjen ble i kafeteriaen på hotellet, nok en gang «quattro formaggio (4 oster) pizza».
Santander er en havneby på nordkysten av Spania som er administrasjonssenter i den selvstyrte regionen Cantabria mellom Asturias i vest og Baskerland i øst. Byen ligger ved Biscayabukta og har omtrent 180 000 innbyggere, omtrent en tredel av regionens innbyggere.
Det var slutten på vår høstferie på Camino Norte i år. Mer bilder og beskrivelse av Santander får vi ta neste gang vi kommer tilbake for fortsette vandringer videre vestover.