Llanes – Gijon

Dag 5: Llanes til Nueva

Fikk oppleve soloppgangen for første gang denne ferien, enten har vi vært for seint oppe eller så har det vært overskyet. I dag var det nydelig vær, og mye av Caminoen gikk langs kysten.

En av de små buktene mellom klippene

Når vi ikke gikk ute langs kysten, gikk vi på fine skogsveier litt lenger inn .

Flott inne i skogen også

En del av ruta langs veien kalles «Scenic photographic route» ( fritt oversatt fra spansk); og det var ikke vanskelig å forstå.

Nice…..

Det var en fin vandring på ca 18 km. Vår eneste innvending er at det første åpne serveringssted kom ca 3 km før vi var framme. Dette området er mer et surfe-sted og med ferieboliger for folk som bor i storbyer. Da er ikke behovet så stort for barer med «Menu de Peregrino». Men vi lært leksa i dag; ha med ekstra vann og nødproviant. Det er ikke alltid at informasjon om barer/restauranter og åpningstider stemmer.

Nueva

Dag 6: Nueva til Ribadesella

Distanseritt for hest

Hadde vi kunnet mer spansk, hadde vi sikkert fått med oss at det skulle være hesteritt gjennom byen på søndag, og da fått bedre bilder. Enda en grunn til å fortsette på spanskkurset hos Maria. Dagens vandring hadde alle ingredienser av en søndagstur; kyr, hester, høns, skog, fine skogsveier, og ingen åpne kafeer. Lunsj ble inntatt i et busstur siden det regnet litt.

Ribadesella

Sjøen så vi først da vi gikk ned til Ribadesella. En utrolig trivelig by delt av elva «Rio Sella». Da romerne etablerte seg her, delte de befolkningen på hver sin side av elva. Siden ble den gjenforent under Alfonso X. På østsiden ligger gamlebyen, mens langs Playa de Santa Marina på vestsiden av broen, står mange flotte herskapshus, om de er permanente boliger eller feriehus.

En litt annerledes steinmur – muligens del av et kunstprosjekt.

Dag 7: Ribadesella til Colunga

Restene av en slags bygning, mest sannsynlig et stabbur

I dag har vi hatt en fantastisk tur på Caminoen. Tok riktignok taxi de første 5-6 km, men likevel…. jeg har en utvekst på utsiden av høyre fot som plager meg når jeg får gått en stund, og jeg må ta hensyn til dette slik at jeg får gått noe i det hele tatt. Det vanligste er å få såkalte calluser på innsida av foten, altså nedenfor stortåa. Det er det laget hjelpemidler til, men ikke til oss få som har plagene på andre siden av foten.

Havet brøt litt i dag, og det var en del surfere som lå og ventet på større bølger

Det var lett terreng å gå i, litt langs strendene, litt på skogsveier og noe langs hovedveien. Så lenge det ikke er stor trafikk går det jo greit. Må nok en gang presisere at man må ha med seg mat (frukt, nøtter) og ikke minst vann. Det er noen vannposten i landsbyene, men de fleste kafeer og barer har stengt og eierne reist på ferie!

Bare to vandringsdager igjen nå. I morgen til Valleviciosa, og onsdag til Gijon (må ha hjelp av taxi her, den er for lang). Torsdag morgen tar vi toget tilbake til Madrid.

Dag 8 Collunga til Valleviciosa

En noe merkelig dag, som startet med at det ikke var mat å oppdrive i Collunga til frokost. Hadde heldigvis litt frukt, som vi kunne ta med oss på veien, men et fransk reisefølge på 8 personer ble ganske overrasket da det kun hang en lapp på vinduet hos hotell- og restauranteieren. «Baren var stengt på grunn av hvile.» Med gårsdagens mangel på åpne steder sterkt i minne, bestemte vi å ta en taxi opp til Priesca. Det hjalp også mine såre bein.

Kirken i Prieska – stengt selvfølgelig.

Ettersom Prieska ligger på toppen, var det nå «smooth sailing» ned til Valleviciosa. Fine grass-/grusveger, fine skogspartier, litt utsikt til sjøen for siste gang på en stund. Minte meg litt om både vegen til Finisterre og Pilegrimsleden gjennom Gudbrandsdalen eller Trøndelag.

En annen grunn til at denne ruta er så spesiell, og annerledes enn andre Caminoer, er at her kommer ikke pilegrimene først. Området lever først og fremt av turister og surfere (i de grader de legger igjen penger). Valleviciosa har fra lang tid tilbake kunnet leve av kjøtt- og melkeproduksjon grunnet det gode jordsmonnet.

Cider-fabrikk med epletrærne i forgrunnen

Men kanskje like viktig har ciderproduksjonen vært. Hvis du går innpå en sideria for å kjøpe et glass, bli ikke forundret over måten det serveres på. Flaska holdes høyt og glasset lavt, og vanligvis bak ryggen, for å få litt luft inn den lille mengden. Den skal nemlig drikkes raskt.

Siste innspurt inn mot byen.